suedehead

... Når du har kun fått 12 100 kr i lønn, der 6000,- går til husleie, 450,- til internett, 2000,- i strøm, 235,- til telefon, 660 kr til månedskort til kollektivtransport, 160,- i fagforeningsgebyr, 600,- til mor (fordi du lånte penger av henne forrige uke), 440,- til å besøke min kjære, 150,- til å farge ettervekst, 340 kr til konsertbilletter...

Det betyr at jeg kan handle inn mat for rett over 1000-lappen på en hel mnd. Og da har jeg ikke regnet med alkohol til konsert og bursdagsfeiring.

FØKK livet mitt. Dette money-issuet gjør meg kvalm helt inn til beinmargen. Jeg får så lyst å legge meg ned og gi opp.

Jeg er drittlei av å måtte få andre til å betale ditt eller datt for meg, og spørre om å få låne penger så jeg kan kjøpe meg mat... Det er seriøst den verste følelsen jeg vet. Å ikke kunne klare seg selv. Klare å betale alt selv. Det ER så nederlag.

Sånn.

Nå skal jeg legge meg ned og dø litt. Faen ta.

Jeg har aldri sendt noen kinky sms-er med min kjære før.. Her om dagen våknet jeg, og tenkte jeg skulle prøve meg. "Kan du komme og pule meg nå? ;)" skrev jeg. Fikk tilbake "ja ;)"

"Jaja, worth a shot", tenkte jeg.. Virket ikke som han var noe keen på å utdype seg noe mer.. Men så prøvde jeg igjen, og da våknet villdyret! ;) Ble noen heftige sms, og fy fader så kåt jeg ble. Måtte ta på meg selv 3 ganger den dagen.. Og det er faen ikke normalt for å være meg!! Jeg onanerer kanskje èn gang i uken liksom..

Og i dag også.. Jeg har komt to ganger bare i dag... Går inn på en pornoside, ser noen videoer, tenker på sex sms-ene og kommer som bare det! ;)

Ååårh, skulle ønske jeg kunne se kjæresten min hver dag!!! :(

Denne uken har jeg vært noen dager på kurs med 2 kollegaer. Sol og varmt vær var det også. Megadigg!!

Har vært lange dager og lite søvn, så denne uken er jeg kjempeutslitt!
På onsdag kommer min kjære, og så drar vi på påsketur sammen med noen venner. Både gleder meg og gruer meg. Gjengen vi drar med er noe spesielle, men jeg håper det blir kjekt.
Turen kostet litt mer enn jeg hadde regnet med også, så min kjære må igjen legge ut for meg. Argh, jeg haaater å måtte låne penger av andre! :( :( Vet faktisk ikke helt om jeg gleder meg så veldig til turen... Barf...

Feeling much better now.

Skrev en sms til min kjære om hvordan jeg hadde det, og beklagde at jeg var så dårlig med å fortelle ting.
Han er så skjønn. Skriver så masse fine ting til meg..

Jeg må bare lære å suge det til meg, og leve på det, istedenfor å huske alle negative opplevelser..
Jeg liker den bølgen jeg surfer på nå. Jeg håper den varer leeeeeeeeeeenge, og at fredag kommer kjempekjapt!! Har ikke sett han på snart 2 uker. Så. forbanna. kjipt...!

Neste uke skal jeg på kurs med noen kollegaer, håper jeg får reise med han jeg liker best på jobben. Vi er best buds, han er en skikkelig godgutt! :) Og håper for guds skyld at ting bedrer seg på jobb. Mye drit i det siste..

Akkurat nå drømmer jeg om en enebolig til meg og min kjære, og en gøy jobbhverdag... Tenk så fint :)

Hver gang jeg er i et dårlig humør, så vil jeg la det gå utover kjæresten min også. Jeg vil ha oppmerksomheten hans, men jeg nekter å snakke med han..
Altså, hvis han skriver en sms med "Tenker på deg kjære, har du det bra? Glad i deg :-* " Så svarer jeg bare "Meh. Orker ingenting i dag... "  Tilbake. Just blow him off.. Jeg vil at han skal lide med meg.

Fy faen, jeg er jo helt psykopat! :p

Satt i sted og tenkte at om jeg hadde hatt råd, så ville jeg oppsøkt en psykolog. Jeg klarer ikke snakke med venner eller kjæreste om mine følelser, så da tenker jeg at en psykolog hadde vært tingen. Men jeg lever under fattigdomsgrensa og har ikke en jævla krone til overs...

Heldigvis har jeg denne bloggen der jeg kan bare rable ned alt jeg sitter inne med.. Nobody knows me in here..

Natt til lørdag, ca kl 3, tok min kjære og sjekket facebook i fylla, og likte ene venninnen hans sitt nye profilbilde. Litt sånn smile-med-trutmunn-og-vise-frem-kløften-bilde.

Og jeg bare gikk fra å ha et godt humør, til å sitte og grine og være kjempelei meg og sur :(

Både jeg og min kjære er ganske beskjedne, så jeg sa i fra på sms, at dette var skikkelig ukult, og at jeg blir lei meg og sjalu når han driver og liker pene venninners bilder... Og hvertfall når han er full kl 3 om natta!
Fikk tilbake at han beklagde at han gjorde det, og at han også er slik som meg når det gjelder sånne ting. Og at jeg er nydelig og hans eneste og beste... Hjalp litt, men herregud som komplimenter preller av meg! :(
Jeg tror hele tiden folk lyver når jeg får komplimenter. Klarer ikke ta det til meg!! Hater det! :(

Men jeg håper han gir seg med å like profilbilder på fylla om natten, for det bare takler jeg ikke...
Jeg har hatt kjærester som har vært utro mot meg, så jeg må bruke laaang tid på å stole fullt og helt på noen.. Og siden jeg har kjent min kjære i 6 år, og vet han har ligget rundt med halve byen, så klarer jeg ikke stole på han helt ennå. Forferdelig, men sant.. Argh! Fuck my life :p

Akkurat nå er alt kjipt. Igjen.

Faen.

Tid for ombygging igjen på jobben. Jeg sier ofte til meg selv at jeg skal ikke stresse, og ikke ta jobben med meg hjem. Jeg skulle veldig gjerne hatt en "jobb på - jobb av-knapp". For jeg stresser. HATER at det er et forbanna rote-helvete rundt meg, lei av at det hele tiden dukker opp nye caser som må bli tatt hånd om, hater å tenke jobb når jeg har kommet hjem.

Ikke har jeg fast stilling, og jeg tjener 128 kr timen. Jeg lever på fattigsdomsgrensa, og jeg er pisselei!
Jeg aner ikke hva jeg vil utdanne meg som, ser faktisk ikke for meg at jeg får noen som helst utdannelse heller. Noen gang! Så jeg må ta til takke med luselønn, og har vel egentlig ikke rett til å klage heller - siden jeg ikke har noen utdanning.

Min kjære har endelig skjønt at det var teit gjort av han å sitte på tlf hele lørdagskvelden, og beklaget seg veldig.
Hver gang jeg er deppa eller lei meg, så blir han så bekymret for at det er noe med han, og at jeg skal dumpe han. Hehe, søtt. Jeg liker at han liker meg...
Forrige kjæresten min var jeg sammen med i 4 år, og han sa aldri at han elsket meg. Kjøpte aldri blomster eller overrasket meg med en liten gave. (Med mindre en pakke tyggis er regnet som det). Spanderte kanskje 3 øl på byen i løpet av de 4 årene vi var sammen.... Jeg har en følelse av at min "nye" kjæreste kommer til å være mye flinkere på disse områdene.
Og det er bra.
Jeg syns jeg fortjener å bli litt bortskjemt... :)

I går fylte en kollega år, og det ble feiret på byen kl 21. Før det inviterte jeg 3 stk på vorspiel hos meg. Min kjære var på besøk for helgen og var selvfølgelig med. Eller, han satt i alle fall på Wordfeud 90% av tiden, og de resterende 10% ble brukt til å sjekke facebooken.

Jaja, tenkte jeg. Han er jo ganske sjenert av seg, men det går over med noen pils innabords..

Så kom vi på byen. Der også ble tiden brukt til Iphonen. De eneste gangene han sa noe var hvis han ble snakket til av en kollega. Ellers sjekket han oss inn der vi var, og preiket med vennene mine på kommentarfeltet. Kalte en venninne av meg for "vennen". Han har møtt henne èn gang. Wtf?!

Åh, jeg merker jeg blir så forbanna og lei meg. Synes det er direkte frekt og sitte på mobilen en hel FØKKINGS kveld og ikke en gang prøve å prate med vennene mine!!

Faen ass, merker jeg mister litt lysten på han. Og i dag tidlig pulte vi, selv om jeg var ganske dårlig, og knusktørr nedentil. Ingen forspill før han presset den inn! Det hele endte med blowjob. Og dett var dett. Jeg begynner å bli lei det også. Å aldri få noe tilbake.

I dag grein han da han skulle reise. For han visste at jeg var i et kjipt humør. Og jeg dreit i tårene hans. Klarte ikke bry meg.

Hva skjer med meg? Og hva kommer til å skje med oss? :(

Jeg føler meg som en egoistisk, selvsentrert og omsorgsløs person når jeg sier dette, men; Jeg er MØKK lei den jævla Invisible Child-videoen som skal stoppe EN mann, og han heter Kony. Jeg bare.. ÅÅÅÅÅH!! Hva hjelper det å fakke EN jævla mann, som ikke en gang befinner seg i Uganda, og som mest sannsynlig er dau? Og hva så om de får fatt i han? Tror de at da er krisen over, nå er det fred, alle barn slipper å bekymre seg, og nå kan du der hjemme sove med god samvittighet? Nope.

Les den øverste kommentaren i den saken HER

Jeg støtter brystkreftsaken, og det holder for meg. Hjerteløst av meg å ikke støtte barn i fattige land? Kanskje. Men jeg klarer ikke bry meg ordentlig. I blame the news.

Noen ganger føler jeg for å være skikkelig emo på facebook. Liksom skrive statuser som:

"Åh, det er så irriterende at folk som legger ut bilder av seg selv med retro-look-kameralinse og med utsikt rett i kløften får 100 likes på facebook, mens de som ikke fusker med bildene og tar NORMALE bilder av seg selv ikke får noen likes! Oh, the humanity!!!"

Men så tenker jeg, Faen, sånne folk med sånne statuser er så forbanna emo. Gawd!! Så da lar jeg være. Vil ikke være hurpete på facebook, liksom. ;)

Men det irriterer meg faktisk. Jenter blir liksom helt forvandlet når de legger på et ekstra gult filter, og med så masse lys at man bare ser konturene på fjeset, og ikke kjenner igjen personen. Og dette elsker tydeligvis gutta boys. Alle bare "åh, du er skikkelig pen du! WOW!" osv.

Jeg tenker bare.. Det bildet hadde aldri fått så mye oppmerksomhet hvis det hadde vært uredigert. Da kan man jo se antydning til kviser, porer, rynker osv. Det er jo ikke fint i det hele tatt å se ut som seg selv på et bilde!! :p
Det er mye mer sexy å nesten drukne i photoshop og falske farger, enn å se naturlig ut. Det er med andre ord mye lekrere å ikke se ut som seg selv, enn å faktisk gjøre det.

Jeg får lyst å sparke folk i trynet. Åhhrrr!!